Det var en uvanlig fin start på det nye året å få boka om Torleiv Bolstad i hende, og enda finere å åpne den! Min gode venn Elisabeth Kværne tok for noen år siden initiativ til å samle bidrag fra mange ulike folk til et minneskrift, og det er utrolig fint å se disse på trykk og være en av de mange. Det er litt merkelig at det føles så nært og viktig å få skrevet dette, når jeg bare hørte «han Tølleiv» spille i levende live en eneste gang, og ikke en gang fikk hilst på ham! Det er nok fordi det handler om selve kjernen i det jeg er opptatt av når det gjelder å formidle musikk, og der har Torleiv vært kanskje den største inspirasjonskilden – den ene gangen «live», og ellers via innspillinger og liknende. Boka anbefales!