Rapporten fra Osafestivalen i fjor ble skrevet først i desember. Litt tidligere ute nå – men i år også måtte jeg ha litt tid på å fordøye inntrykkene. De var sterke som vanlig – men på en ganske forskjellig måte nå, selvsagt på grunn av pandemien og tiltakene den førte med seg. Det var en mer enn imponerende prestasjon av festivalsjef Ida Heierland og alle hun hadde med seg å greie å planlegge for dette, og å levere en så fantastisk vellykket festival i denne situasjonen!! Og min gode kollega og kunstnerisk leder for festivalen gjennom 16 år, Steinar Ofsdal, kunne virkelig takke for seg med flagget til topps, også med en nydelig egen konsert! (Bilde under her.)

For å nevne noe: Voss Lyd gjorde sammen med festivalen en helt utrolig jobb med å rigge Voss Idrettshall til et stemningsfullt lokale med en intim touch (se bildet over!), når vi ikke kunne bruke noen av de vanlige intimscenene. Og programmet var like rikholdig, hadde like høy kvalitet og kom like godt til sin rett i år som i et hvilket som helst annet år – vi som visste om alle de svenske artistene som måtte avlyse, savnet dem egentlig ikke, for «erstatningene» var så gode! Og seminaret som jeg har hatt ansvar for i mange år, i forkant av festivalhelga, måtte være i et større lokale enn vanlig: bedehuset Nain, men dette er et så flott akustisk rom at det ble en opptur for seminaret. Kjekt også at det i år hadde ekstra stor deltakelse av studenter fra Voss, Rauland og Oslo, og ble ledet på en strålende måte av Berit Opheim og Gjermund Larsen.

Personlig hadde jeg vel flere opptredener enn på noen annen festival jeg har vært med på, selv om hver av dem ikke varte mer enn noen få minutter! Men alle disse var minneverdige:

Først samspillsinnslag med kolleger Tom Karlsrud og Arne Anderdal på teaserkonserten onsdag kveld som våre egne studenter på Ole Bull Akademiet sto for – en konsert til å bli stolt av! Deretter åpningsnummeret på programposten «Pils med Nils» fredag før selve åpningskonserten – hvor journalist Nils Kvamsdal intervjuet mange av utøverne, de ga smakebiter på programmet, og det hele ble strømmet. Her var jeg så heldig å få opptre sammen med Ruth Lillegraven, som leste diktet «Bjølleslåtten» – noe av det fineste som er skrevet om en hardingfeleslått! Dagen etter hadde Nils bl.a. Wiebke Lüders som gjest, og jeg fikk gi felelyd til marionetten «Den felespelande grashoppa» – laget av Wiebke til det nydelige stykket med samme navn som ble spilt under festivalen. Søndagen fikk jeg først spille «fyrespel» – igjen i flotte Nain – til trioen Catharina Chen, Ole Christian Haagenrud og Sara Chen sin fantastiske formidlende konsert, før jeg løp videre for å høre Steinar Rygg fortelle i «ord og tonar» om sin far Leif, og rakk å være med på avslutningsnummeret der med Voss Spelemannslag. Alt sammen utrolig fine arrangement, og et privilegium å få være med på!

Så er det jo også litt rart å tenke på at om festivalen hadde vært planlagt til helgen etter, hadde den vel ikke kunnet gjennomføres i det hele tatt… Velfortjent flaks!

R