Første blogginnlegg her er skrevet til Facebook etter de dagene der studieleder på Ole Bull Akademiet kanskje oftest kvalifiserer til klisjeen verdens beste jobb – eksamensdagene. Da pleier det å komme en epistel. Høres overraskende ut? Leser du videre, vil du forstå at ingenting kan måle seg med å se mennesker blomstre opp – overdådig eller såvidt kikkende fram fra knoppen – når de har fått fordype seg i sin musikk og fått hjelp til å få den ut slik de vil!
«Det er stille etter stormen på Ole Bull Akademiet – selv om været har snudd andre veien – og som alltid har avslutningen på studieåret her vært noe helt spesielt: Denne gangen var det første gang en student har fullført studieopplegget i hardingfelebygging, ved siden av musikkutøving, og Ole Gjerde hadde tre ferdigbygde instrumenter i bruk på eksamenskonserten! Ellers har studentene levert eksamenskonserter med en utrolig spennvidde, fra å spille helt solo til å ha med fullt band, fra å framføre musikken slik det har vært gjort i århundrer til å berike den med improvisasjoner eller gi oss nye komposisjoner – og med tilstedeværelse og ro rett selv etter stress med teorieksamener. De som bare hadde en liten, intern mellomeksamen gjorde den like minneverdig som de avsluttende, offentlige eksamenskonsertene. To instrumentalister valgte å synge mot slutten av sine konserter, som et stillferdig høydepunkt – uten tanke på karakteren, bare fordi musikken betyr så mye for dem at de måtte gi den til oss helt direkte og nakent! Og om en presenterte det som var jobbet fram over år – kanskje gjennom store personlige vansker – med triumferende overskudd eller kjempende med nerver, gjorde det like stort inntrykk. Kanskje sterkere i det siste tilfellet, der det oppsto øyeblikk der musikken gikk rett fra hjerte til hjerte – det største målet vi overhodet kan sette oss, selv om det ikke står i noen studieplan! Takk til unike, fantastiske Mathilde, Mari, Jennifer, Ingrid, Carl Petter, Helene, Thea, Ole, Kine, Stina og Jannike! Og takk til sensorene som så hver enkelt en i denne brokete studentflokken!»
Håkon Asheim 